Kvinner og design
Min kollega Vegard «bestilte» en kronikk av meg i forrige uke; «siden det er kvinnedag må du skrive om det å være kvinnelig sjef eller om kvinner og design». Hvor skal jeg begynne?
Jeg er forkjemper for likestilling. At det skal være en selvfølge. Ikke noe positiv diskriminering - altså hvor paradoksalt er det utrykket? Samme som med bærekraft. Slutt å ha så mye fokus på det - bare gjør det. Vi begynner å få et godt overblikk over hva som er bærekraftig. På lik linje som vi vet hva som er likestilt og rettferdig.
Derfor ble jeg en smule provosert her om dagen da jeg fikk en forespørsel om å delta på et panel for å diskutere design for kvinner. Om hvordan veldig mange produkter er designet for menn, som både kan gjøre dem upraktiske, men også farlige, for kvinner. Det ledet meg ned i et aldri så lite kaninhull. Dette var et tema jeg kunne lite om - dermed begynte jeg å spørre de rundt meg.
Først fagrådet i NODA. Yrkesaktive designere og arkitekter innen ulike disipliner, som skal rådgi meg - daglig leder i NODA (Nordnorsk Design og Arkitetursenter). Industridesigneren minnet meg om artikkelen i NRK om spekulumet - instrumentet som brukes av gynekologar og jordmødre i undersøking av underlivet til kvinner. Instrumentet har ikke blitt utviklet sidan 1800-talet. Som kvinne kan jeg bekrefte at det ER ubehagelig å få det presset opp der sola ikke skinner. Likevel går jeg med på det hvert 3 år for å sjekke tilstanden der nede. Underlig.
Praten gikk videre til interiørarkitekten, som fortalte om at innendørs temperaturer er «tilpasset menn». Visst har en studie vist at den gjennomsnittlige mann yter best i 22.3°c, mens den gjennomsnittlige dame er mer effektiv i 25.3°c. Noen artikler i NYT og Time Magazine har gått så langt å påstå at det å sette temperaturen til 23.3°c er sexistisk. Vi lo litt av dette på kontoret da Vegard brøt ut «men ska æ sitt her i boxeren?». Vi konkluderte med at det kanskje er enklere å ta på seg en genser. Og at det er mer bærekraftig å ha en lavere temperatur siden det ofte er kaldere ute. Å øke varmen i et bygg med 1°c kan kreve mange KWT!
Spørrerunden minnet meg om en egen erfaring med smart produktdesign. En buksesmekk er laget for den mannlige kroppen. Endelig har jeg opplevd en glidelås tilpasset damer. Jeg elsker seiling, og min nye seilbukse har nemlig en glidelås som gjør at jeg kan flekke ræva til andre båter på seiltur! I tillegg er det mye enklere å gjøre det nødvendige langt ute i Nordsjøen når båten står på skakke. Seilbukser stopper ikke ved hoftene, men fortsetter helt til opp til skuldrene for å unngå vanngjennomtrengning. Nå slipper jeg å ta av redningsvest, sikkerhetsline, jakke og genser. Risikoen for å bli sjøsyk reduseres kraftig for man bruker mindre tid under dekk. Dette er godt og tilpasset design som er tilpasset brukeren – meg.
Damer og design er et univers jeg blir mer og mer klar over som daglig leder i NODA. Jeg fikk denne rollen samtidig som den finske presidenten drakk litt for mye på en fest. Mens jeg har unngått å bli snydens på film, har jeg blitt mer oppmerksom på betydningen av design i hverdagen. Produkter, prosesser, Arktiske byrom og andre rom – som vi jo brenner for. Uten tvil har roller og forventninger betydning. En enkel oppfordring på kvinnedagen i beste NODA stil kan være å fortsette spørrerunden – hva vil fungere godt for dem det gjelder?
Spør jentene. «Få dem på banen» bokstavelig talt.
Gratulerer med dagen!
Referanser: